Løsninger?

Når det kommer til slang og låneord har jeg lyst til å komme med noen erstatninger man kan bruke, dette er et eget prosjekt jeg jobber med, og da har jeg satt sammen og mikset med norrøne ord og forkortet dem til det får flyt, og for at det ikke skal være tungt å si.

Låne ord - Forklaring - Norrøne ord – norsk betydning - forkortelse

Keen - Å ha lyst - Vili eiga - Å ville ha - Vileiga
Cool - Kul - Jafnan gildr - Alltid fin - Jafnar
Funk - Virkning - Sidtan afli - Etter effekt - Aflisian
Ditche - kvitte seg - Grof - Vollgrav - Grof
Dealer - Utdeler - Gefa fleiri - Gir flere - Gefleir
Lol - Le ut høyt - Hlæja hatt – Le høyt - Hæljatt

Hvem blir man påvirket av?

Sett fra mine øyne finnes det ikke fasitsvar på dette. Det kommer helt ann på person til person, jeg kan i hvert fall fortelle hva jeg tenker om dette.

Man blir jo påvirket av alt man ser og hører, ikke i like stor grad så klart, og heller ikke på lik måte. Men man blir påvirket. Jeg tenker at det er ungdom som for det meste står for det å lage slang, finne ut hva som er kult, og hva som kan passe i hvilken sammenhenger, og at det derfor er ungdom som bruker slang.
Ungdommer påvirker hverandre veldig mye, og man tar inspirasjon fra hverandre når det gjelder språk.
kanskje fordi ungdom kan være litt redd for å si hva en selv mener? Jeg kjenner i hvert fall at det er litt sånn. man vil ikke skille seg ut. Man blir redd for å bli avvist, så man følger saueflokken.

Hvordan det norske språk har blitt påvirket av andre språk igjennom tidene

Det er ikke noe nytt fenomen at det norske språk blir påvirket av andre språk. Blant annet så ble bestemt artikkel og sammensatte tider som perfektum og pluskvamperfektum utviklet seg når gammelnorsk var ungt. Det ble rett og slett påvirket av andre land og språk.
Det første språket som norsk ble påvirket av var latin. Fra ca 1000 tallet og helt frem til reformasjonen i 1536 ble latin eller klosterlatin (ufullstendig form av latin) snakket i kirker, og av noen geistlige. Dette hadde ingen mulighet til å påvirke vanlige personer som adel og kjøpemenn, fordi de ikke forstod språket.

Latin og fransk var de viktigste språkene å lære seg for de som dro utenlands. Og nedertysk fikk en stor betydning i alle handelsbyer ved havna, fordi tyskere kom i skip for å handle, så da var det viktig å kunne kommunisere med dem. Derfor var det mange som lærte seg tysk.

På 1800-tallet fikk vi eget universitet i Norge, hvor engelsk, fransk og tysk var hovedfag, og man kunne ta latin valgfritt. Etter dette ble vanlige folks språk påvirka i større grad og tok til seg latin, som var vitenskapens språk, og fransk, som var kunstens språk. Men det var tysk som var det viktigste språket siden vi hadde mye kontakt med dem. Etter hvert kom England, så kom USA.