Det norske språks fremtid?

Det norske språks fremtid?

Jeg kjenner nesten ingen ungdommer som ikke bruker noe som helst slang eller låneord, det virker som om det er en trend. Men kommer denne trenden til å endre det norske skriftspråk? Språkrådet har allerede prøvd å ta inn noen fornorskede låneord i ordboka. På årsmøtet til språkrådet i 2004 skulle de lage nye skrivemåter for omkring 25 låneord, noen av disse var bacon, skrevet ”beiken”, snacks, skrevet ”snaks”, corny, skrevet ”korny”. Det ble mye oppstyr av dette.

Jeg tror ikke det med slang kommer til å endre norskspråket, fordi ettersom man blir eldre, tror jeg man stopper å bruke slang, og at det med å bruke litt ”kule” ord for ting er noe som har vært i samfunnet lengre enn de fleste tror. Norsk kommer nok til å overleve, selv om dagens ungdom kan være sta :)

Kebabnorsk

Hva er egentlig kebabnorsk? Kebabnorsk kommer opprinnelig fra ikke-vestlige innvandrere, og er et utrykk brukt for å beskrive norskspråket til en som driver på og setter seg inn i norsk, men allerede har flere ulike kultur- og språkbakgrunner fra før. Da er det naturlig å komme med innslag fra det språket/de språkene de allerede kan, når man ikke kan det norske ordet for det. Disse låneordene kommer fra språk som spansk, arabisk, persisk, pashto, urdu og andre språk som vanligvis tales på Balkan. Kebabnorsk inneholder mange stygge gloser, de har jeg valgt ikke å nevne i denne bloggen, men her kommer noen kebabnorske gloser:

•avor!/Bounce – kom!, vi stikker!, «Vi avor!» 'Vi bouncer!'
•baosj - politi
•bezva - billettkontroll/konduktør, «Der er bezvaen!»
•fluser/floser eller Cash (fra engelsk) – penger
•lalle – stjele. Fra urdu.
•Schmø - deilig, fin, fresh.
•Cætt - Beskriver alt det negative. Foreksempel «Skoene dine er cætte ass» (skoene dine er stygge/teite/rare/barnslige o.s.v)
•lø – nei, ikke, dårlig, stygg. Kan også bety heftig
•schmø – kult, pen, bra, fin, deilig
•sjof – uttales Shoof. Som i «Shoof den schmøe kæba».
•sorta/gerro - røyk
•Schmøzein - stilig
•schpaa – kult, pen, bra
•marinus - betyr nei.
•tert – kult, pen, bra
•breh - betyr «bra gjort».
•tisjar – drittsekk, egentlig snylter/forræder. Brukes som varselrop når noen voksne kommer eller når det er fare på ferde
•tæsje/bøffe - Tæsje kan også brukes om å bli tatt av politiet og er opprinnelig fra berbisk der det betyr «å lure».
•træsje/jacke/kibbe – stjele, ødelegge.
•walla – jeg sverger til Allah; brukes i for eksempel «walla, jeg lover deg» og «walla koran»
•wårria – betyr gutt på somali. Erstatter du. Kan også brukes om jenter, men brukes som oftes for å beskrive noen fra Somalia
•kelb - betyr bikkje og brukes som skjellsord.
•ålle - veldig fin, eksempel: ålle se den bilen. Eller når man blir irritert så brukes ofte Ålle ass (Urdu)
•vårre - betyr du, brukes på en litt frekk måte når du skal svare noen eller spørre noen,osv.(på balochi)

Chattespråk og mobilspråk

”Chattespråk” og ”mobilspråk”
Når man chatter bruker man et annerledes språk, det samme gjelder når man sender meldinger fra mobilen.
Når man chatter bruker man også en del slang ”Sher a?” (hva skjer der da?/Hva driver du på med?).
Man bruker også forkortelser, dette er de mest vanlige:
•Lol - Laughing out loud
•Omg - Oh my god
•brb - Be right back
•wtf - What the f***
•woot – det samme som ”yay!”, ”wohoo!”.
•snx - Snakkes

Mobilspråk er noe av det samme, men man bruker annerledes forkortelser, som for eksempel:
•”d” for det
•”r” for er
•”Jg” for jeg
•”dg” for deg
•”mld” for melding
•Og så videre..

En melding kan se sånn ut: Halla! Sher? Så ikke mld din før nå.. Hvor r du nå a? jg r i by’n å loker. snx ;D
Meldigforkortelser er for å spare tid og penger. Fordi om man skriver en melding som er over et visst antall tegn, må meldingen sendes som 2 meldinger, og da koster det dobbelt så mye. Så ved å korte ned meldinger kan man spare penger også!

Ord som ikke hører hjemme i det norske skriftspråk..

Jeg har tenkt på det utallige ganger.. Når jeg hører noen gå forbi meg og sier til kameraten sin: … det var mææd chill azz.. Hvorfor sa han det? Kunne han ikke heller sagt: Det var skikkelig bra! Slang er vel bare blitt en del av den norske ungdoms miljø. Men hvorfor ungdom? Og hvorfor ikke for 40 år siden? Jeg tror det har noe å si at verden har blitt så globalisert, og ungdom har mer kontakt med utlandet enn før. Ungdommer sitter på internett og surfer mer enn før, og siden ca 80 % av internett er engelsk er det klart man begynner å ta det til seg. I tilegg til surfing, spiller ungdom mer spill som er basert på internett, hvor man kan spille sammen med personer som kommer fra hvor som helst i verden, spill hvor man også kan snakke sammen. For å spare tastetrykk så man kan spille mer, danner man forkortelser for ting man sier ofte, som for eksempel brb, som er forkortelse for be right back..

Løsninger?

Når det kommer til slang og låneord har jeg lyst til å komme med noen erstatninger man kan bruke, dette er et eget prosjekt jeg jobber med, og da har jeg satt sammen og mikset med norrøne ord og forkortet dem til det får flyt, og for at det ikke skal være tungt å si.

Låne ord - Forklaring - Norrøne ord – norsk betydning - forkortelse

Keen - Å ha lyst - Vili eiga - Å ville ha - Vileiga
Cool - Kul - Jafnan gildr - Alltid fin - Jafnar
Funk - Virkning - Sidtan afli - Etter effekt - Aflisian
Ditche - kvitte seg - Grof - Vollgrav - Grof
Dealer - Utdeler - Gefa fleiri - Gir flere - Gefleir
Lol - Le ut høyt - Hlæja hatt – Le høyt - Hæljatt

Hvem blir man påvirket av?

Sett fra mine øyne finnes det ikke fasitsvar på dette. Det kommer helt ann på person til person, jeg kan i hvert fall fortelle hva jeg tenker om dette.

Man blir jo påvirket av alt man ser og hører, ikke i like stor grad så klart, og heller ikke på lik måte. Men man blir påvirket. Jeg tenker at det er ungdom som for det meste står for det å lage slang, finne ut hva som er kult, og hva som kan passe i hvilken sammenhenger, og at det derfor er ungdom som bruker slang.
Ungdommer påvirker hverandre veldig mye, og man tar inspirasjon fra hverandre når det gjelder språk.
kanskje fordi ungdom kan være litt redd for å si hva en selv mener? Jeg kjenner i hvert fall at det er litt sånn. man vil ikke skille seg ut. Man blir redd for å bli avvist, så man følger saueflokken.

Hvordan det norske språk har blitt påvirket av andre språk igjennom tidene

Det er ikke noe nytt fenomen at det norske språk blir påvirket av andre språk. Blant annet så ble bestemt artikkel og sammensatte tider som perfektum og pluskvamperfektum utviklet seg når gammelnorsk var ungt. Det ble rett og slett påvirket av andre land og språk.
Det første språket som norsk ble påvirket av var latin. Fra ca 1000 tallet og helt frem til reformasjonen i 1536 ble latin eller klosterlatin (ufullstendig form av latin) snakket i kirker, og av noen geistlige. Dette hadde ingen mulighet til å påvirke vanlige personer som adel og kjøpemenn, fordi de ikke forstod språket.

Latin og fransk var de viktigste språkene å lære seg for de som dro utenlands. Og nedertysk fikk en stor betydning i alle handelsbyer ved havna, fordi tyskere kom i skip for å handle, så da var det viktig å kunne kommunisere med dem. Derfor var det mange som lærte seg tysk.

På 1800-tallet fikk vi eget universitet i Norge, hvor engelsk, fransk og tysk var hovedfag, og man kunne ta latin valgfritt. Etter dette ble vanlige folks språk påvirka i større grad og tok til seg latin, som var vitenskapens språk, og fransk, som var kunstens språk. Men det var tysk som var det viktigste språket siden vi hadde mye kontakt med dem. Etter hvert kom England, så kom USA.